DIKT
Halv seks
Halv seks
Munnharpetoner under rådhustårnet, her er ingen gatemusikanter, så jeg kikker opp og ser
rådhusklokkens rustne langviser bevege seg innmari sakte fra kl. 18.29.30 til kl. 18.30.00
i en trettisekundlang jazzaktig lyd, og når den er ferdig, hører jeg stemmen fra en gammel
mann, som også står og kikker opp, Ja, ja, nå vet vi det. Sånn høres det ut når tiden går.
På skrivekurs
På skrivekurs
Damene kommer inn i rommet i par,
som om de allerede kjenner hverandre,
som om de er valgt ut to og to, og bedehuset
hvor Vigdis Hjort holder skrivekurs
er Noahs Ark. Jeg kan ikke dette språket
de snakker: kvinnens unendelige ordflom.
Da jeg var fire år sa min søster til meg — Du,
vet du hva? Nei? sa jeg. (Jeg husker vi
var på badet, hvit porselen, firkantede fliser,
sommer i vinduet.) Du bør holde opp med
å snakke så mye, sa hun, ellers blir du
snart fri for ord. Du får bare utdelt så og så mange
ord, skjønner du, og hvis du bruker dem opp nå,
blir du stående igjen senere uten ord.
Jeg så for meg de lange ordtomme årene
som var mitt framtidige liv.
De var som rør av en farge jeg ikke hadde ord
for, ikke da og ikke nå. Nå har jeg bare
følelsen av et rør hvor språket skulle være.
Der fikk jeg en SMS. Noen vil snakke med meg?
Det er fra Telenor: Delta i vår
lille dekningsquiz — er du like suveren
som oss kan du vinne en iPad 2 32GB.
Lykke til!
Lykke til? Til lykke? Tli ikke?
Ly ketil? Kykli te? Hva vil de
at jeg skal gjøre? Jeg er på et bedehus,
omringet av ordbiter jeg samler opp,
setter sammen, mens damene rundt meg
prater og prater, som om de aldri blir tomme,
som om de aldri har mistet et språk, ei søster.
Mani
Mani
Trodde ikke jeg skulle klare å komme meg opp fra sengen i dag heller, men når jeg først gjør
det lager jeg pannekaker, vasker trapp, speil, kjøkkenvindu på innsiden og utsiden, støvsuger
stue, bad, gang, soverom én og soverom to, smører sitronolje over reolen, øver på korsanger,
lager gratinerte poteter og kjøttboller, ordner kokoskaker og kaffe til svigerflokken som
kommer kl. 19, flytter åtte potteplanter, klipper busker og blomster, spiller fem hender kabal
uten å tape, og når klokken er ti på ti setter jeg meg ned med rett rygg på en rød stol og spiser
to pærer kjapt kjapt
